Florida State University (FSU) har satt sammen en gruppe i samarbeid med Fire Protection Research Foundation, som systematisk skal gå gjennom problemstillingen med hvordan kvinnelig brannmannskap kan få et tryggere arbeidsmiljø i form av tilpasset utstyr. Hensikten med studien er å få en omfattende oversikt over problemet, slik at det faktisk kan bli designet og produsert mer funksjonelt og bedre tilpasset utstyr for de som i dag er en minoritet i bransjen. Studien, som skal avsluttes i slutten av 2021, ledes av Meredith McQuerry, en assisterende professor ved (FSU). Hun har blant annet ekspertise innen kleskomfortfysiologi.
En fjerdedel har utstyr som ikke passer
Ved brannvesenet som betjener Davis-universitetet i California, bruker nesten en fjerdedel av brannkonstablene personlig verneutstyr som ikke passer skikkelig. Dette er kvinner der deres personlige verneutstyr er designet for menn. Det er jakker med for mye plass i skuldrene, hansker med fingre som er for korte, bukser med utilstrekkelig plass i hoftene og sømmer som ikke er lange nok.
Corrie Beall er en av nesten 94.000 kvinnelige brannkonstablene i USA. Hun sier at veldig mange av kvinnene som jobber i brannvesenet, må nøye seg med uniformer, støvler, hansker og annet utstyr som er designet for menns kropper. Det er ikke bare et komfortproblem; dårlig utstyr gir kvinnelige brannkonstabler en høyere risiko for skade.
- Utfordringene blir veldig tydelige hvis brannkonstabelen må krype på gulvet, og det dårlig tilpassede utstyret hindrer kvinnen den fleksibiliteten eller fingerferdigheten som kreves i en slik situasjon, sier Beall i en nyhetssending på amerikansk tv.
Kan ikke krympe samme utstyr
Noe av det som er bakgrunnen for studien er at løsningen faktisk ikke er så enkel som å krympe menns utstyr. Ser man på størrelsen på hanskene for eksempel, så er ikke kvinnehender bare mindre versjoner av menns hender: kvinner har lengre fingre og en smalere håndflate. Når kvinner blir tvunget til å bruke store og dårlig tilpassede hansker, er det et klart sikkerhetsanliggende. Undersøkelser viser at det er vanskeligere å holde på ting på en sikker måte med for store og stive hansker. Andre eksempler er at jakkene har for store skuldre og at buksene ikke er tilpasset kvinnelige former.
Hva menes egentlig med kleskomfortfysiologi?
- I arbeidet mitt studerer jeg hvordan personlig verneutstyr og utstyr påvirker den menneskelig utførelsen, forteller McQuerry til NFPA Journal.
- Jeg har over ti års erfaring med å arbeide spesifikt med utstyr til brannkonstabler, samt andre typer funksjonelle klær som uniformer, trøyer og industrielle arbeidsklær.
- I løpet av min tid på FSU har jeg fokusert på å studere forskjellige måter vi kan endre utformingen av utstyr slik at det er mindre tungvint for kroppen, lettere å bevege seg i, og som ikke får brukeren til å bygge opp varme så raskt.
I noen av undersøkelsene som er gjort i USA, rapporterte om lag 80 prosent av kvinnelige brannkonstabler at de har problemer med dårlig tilpasset verneutstyr. Dette er fire ganger mer enn mannlige brannkonstabler rapporterer. Så de opplever absolutt disse problemene i mye høyere grad enn deres mannlige kolleger. Kvinner i brannvesenet har 33 prosent høyere risiko for skader sammenlignet med sine mannlige kolleger. Det dårlig tilpassede verneutstyret spiller absolutt en rolle i det større bildet, både i forhold til skader, men også risiko for dødsfall. For stort utstyr gjør at det ikke er like enkelt å bevege seg så lett eller så raskt som man trenger i en reell faresituasjon.
Hvordan er status i Norge?
Kvinneandelen i brannvesenet er svært lav også her til lands. Bare fire av 100 brannkonstabler er kvinner. Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at det var i underkant av 12.000 ansatte i brann og redning i 2018. Av disse var bare 4,4 prosent kvinner. Dette er en svak økning fra årene før, men likevel lave tall.
Foreløpig finnes det ingen som leverer spesialtilpasset utstyr for kvinner i Norge i dag. Enkelte brannvesen tilbyr kvinnene en mulighet til å få skreddersydd sitt eget utstyr, men dette er da en dobbelt så dyr løsning som hvis det bestilles standard-utstyr. Det er derfor sjelden at for eksempel en nyansatt kvinnelig brannkonstabel, vil kreve dette eller føle at det er legitimt å spørre om. Den samme problemstillingen man ser i USA er høyaktuell også her til lands.
Finnes det alternativer?
Siden 1990-tallet har det vært kvinnelige markedsførte plagg i USA, men det har stort sett vært en enkel nedskalering av mannlig utstyr. Det kan være den samme designen, som ikke tar hensyn til kvinnelige proporsjoner og ulike kroppsformer. I en nylig studie fant de ved å scanne seks kvinnelige kropper og ti mannlige, veldig tydelige forskjeller både proporsjonalt og antropometrisk, spesielt i forholdet mellom midje og hofte.
McQuerry mener at grunnen til at dette ikke er gjort noe med også har med at kvinner ikke føler det er berettiget.
- Når du er en kvinne som kommer inn i en mannsdominert karriere, kan jeg bare forestille meg at det siste du vil gjøre er å klage på utstyret ditt, sier hun videre.
- I tillegg er de heltene våre, ikke sant? De klager ikke, og jobber bare på med det utstyret de får utdelt.
Hva er håpet for fremtiden?
- Først og fremst er jeg veldig glad for dette prosjektet, sier McQuerry.
- Det gir endelig kvinnelige brannmenn en stemme og de får uttrykket sine bekymringer i et anonymt spørreskjema, slik at de kan føle seg trygge.
- Vi har mange lidenskapelige kvinnelige brannmannskaper som forteller oss at de har hatt disse utfordringene i 30 eller 40 år.
- Vårt langsiktige mål er å ta dimensjoneringssystemet vi utvikler fra dette prosjektet, og lage utstyr som passer til bruken, også for kvinnene. Vi vil da være i stand til å måle komforten, mobiliteten og bevegelsesfriheten forbundet med utstyret, og å deretter lage produkter tilpasset kvinnene, slik at skaderisikoen deres reduseres.
Kilder: