– Det er ikke de tekniske løsningene som svikter først, men oppfølgingen, hevder Gjensidige

Av Magne Hagberg

Gjensidige har et eget fagmiljø for risikohåndtering som jobber tett mot større bedriftskunder. Fagmiljøet består av åtte personer og dekker blant annet industri, næringsbygg, helsebygg og landbruk. Oskar Westerberg er seniorrisikorådgiver i Gjensidige. Han har bakgrunn innen brannteknikk og risikohåndtering og har jobbet over ti år med brannforebygging og skadeanalyse.

Når Gjensidige analyserer brannskader på tvers av bygningstyper, peker ett mønster seg tydelig ut: elektriske årsaker.

– Hvis vi skal være veldig generelle, så oppstår branner der det finnes varmekilder og brennbare materialer. Kobler vi det sammen med statistikk, er elektriske årsaker den hyppigste brannårsaken.

Ifølge Westerberg kan rundt halvparten av brannskadene knyttes til bruk av elektrisk energi. Omtrent 20–25 prosent ligger i selve elanlegget, mens ytterligere 25–30 prosent er knyttet til maskiner og teknisk utstyr. Resten varierer med type bygg, produksjon og lagring.

I industribygg er det ofte kombinasjonen av varmeprosesser og store mengder brennbart materiale som gir høy risiko, mens branner i landbruket ofte er knyttet til det elektriske anlegget, bruken av elektrisk utstyr og arbeidsmaskiner.

Når Gjensidige går inn i konkrete skadesaker, er manglende vedlikehold og internkontroll et gjennomgående funn. Uten fungerende internkontroll blir avvik i tekniske anlegg verken oppdaget eller lukket.

Ventilasjonsanlegg er et typisk eksempel. Branner i filtre og fett i kanaler kobles ofte direkte til mangelfull rengjøring og vedlikehold, særlig i storkjøkken og restaurantvirksomhet. Her ser Gjensidige ofte at branner sprer seg via ventilasjonssystemet og videre til tak.

Et annet tilbakevendende tema er uklare grensesnitt mellom eier, leietaker og eventuelle driftsselskaper.

– Det handler om hvem som eier ansvaret. Eier, leietaker, bruker og ansatte – her er det ofte manglende tydelighet rundt hvem som har ansvar for hva.

Selv om ansvar i stor grad er regulert i lov og forskrift, opplever Gjensidige at dette ikke alltid fungerer i praksis. I næringsbygg kan leietaker og eier skyve ansvar mellom seg, og når tredjepart er involvert, blir strukturen ytterligere fragmentert. Resultatet er ofte at avvik ikke følges opp.

Westerberg understreker at eier har hovedansvaret, men peker samtidig på store forskjeller i praksis. Noen profesjonelle eiendomsaktører har gode systemer for oppfølging, mens andre mangler både struktur og kapasitet.

Ifølge Gjensidige er det ikke alltid samsvar mellom prosjektert brannsikkerhet og den risikoen som faktisk oppstår i drift.

– Av og til stemmer det godt. Av og til stemmer det ikke så veldig godt.

Særlig i anlegg med høy iboende risiko, som avfallsanlegg og sagbruk, ser selskapet hyppige branner og mener minimumskravene i regelverket gir for lavt sikkerhetsnivå. I mer spesialiserte bygg, som sykehus, er risikoen bedre kartlagt og forstått.

Lagerbygg trekkes frem som spesielt krevende, fordi bruken ofte endres over tid. Økt lagringsmengde, andre varetyper og høyere brannenergi kan gi et helt annet risikobilde enn det bygget opprinnelig ble prosjektert for.

Sprinkler- og brannalarmanlegg har dokumentert effekt, forutsatt korrekt drift og vedlikehold. Gjensidige har blant annet sett mange eksempler fra landbruket der tidlig varsling har bidratt til å begrense skadeomfanget.

Samtidig har selskapet også erfaringer med det motsatte.

– Vi har historier der sprinkleranlegg har vært slått av når det begynner å brenne. Det er verst tenkelig scenario.

Derfor legger Gjensidige stor vekt på årskontroller og dokumentert oppfølging. Mange tekniske anlegg blir installert, men ikke fulgt opp over tid.

Bygningstype og konstruksjon har stor betydning for både risiko og skadeomfang. Betongbygg vurderes som mindre risikoutsatt enn trebygg, mens byggverk i massivtre trekkes frem som et eget risikotema.

Gjensidige er også særlig opptatt av isolasjonsbruk i store lager- og produksjonsbygg. Sandwich-elementer med brennbar isolasjon gir vesentlig større konsekvenser ved brann enn elementer med ubrennbar isolasjon, og eier har ikke alltid oversikt over hva som faktisk er bygget inn.

Store bygg med ubeskyttet stål, store brannseksjoner og høy brannenergi omtales som spesielt krevende, særlig når bruken endres etter ferdigstillelse.

Når Gjensidige vurderer hvilke forebyggende tiltak som gir størst effekt, er svaret tydelig.

– El-kontroll. El-kontroll. El-kontroll.

Regelmessig el-kontroll med termografering er et sentralt krav for mange typer bygg. I tillegg har systematiske årskontroller av øvrige tekniske installasjoner stor effekt, særlig når avvik faktisk blir lukket.

På konsekvenssiden trekkes brannseksjonering frem som avgjørende for å begrense skadeomfang.

– Gode brannskiller kan gjøre at brannvesenet klarer å håndtere den delen som brenner. Vi har sett eksempler der store deler av bygget blir reddet.

Avslutningsvis mener Westerberg at bransjen fortsatt overvurderer effekten av tekniske løsninger dersom de ikke følges opp organisatorisk.

– Alle tekniske tiltak som ikke følges opp er overvurdert.

Delvis sprinklerbeskyttede bygg, manglende brannskiller mellom byggetrinn og sviktende rutiner for kontroll og vedlikehold gir ifølge Gjensidige ofte en falsk trygghet. Mange opplever at de har «gjort jobben» når tekniske tiltak er installert, men uten tydelige ansvarsforhold, systematisk oppfølging og kompetanse i driftsfasen, mister tiltakene mye av effekten. Ifølge Gjensidige er det derfor nødvendig å se tekniske, organisatoriske og menneskelige barrierer i sammenheng.

– Har du ikke disse på plass, hjelper det lite med teknikk alene.